
MÖÖLEME VOLYME LEAVLOE
Daesnie buerkiestimmieh mij volyme, mööleme jïh leavloe jïh naan jeatjah baakoeh.
Aln (mænngan 1609) = 59,38 cm. Dan åvtelen alne lij Mälaren jïh Östergötlandesne 56 cm jïh Västergötlandesne 64 cm.
Ankare = 39,25 lijtere
Gærja = 24 arkh tjaelemepaehpere. 20 gærjah = 1 rijse
Center = 100 skålpund = 42,5 kg
Decker (däcker) = 10 st. Mööleme skåerriej jïh dueljiej gaavhtan
Dussine = 12 st
Famn = 1,78 meetere; goh moeremööleme jeerehte, gaskoeh 3 jïh 5,65 m³
Fat = 157 lijterh
Fjärding = lovves jïh såålhteme vaaroeh. 12 kannor = 31,4 lijterh, gejhkie vaaroeh 4 kappar = 18,3 lijterh. Åarjel- jïh jilliesveerjesne lij skäppefjärding = 7 lijterh. Närkesne jïh Västmanland = ¼ dåtnoe = 8 kappar = 36,6 lijterh
Fot = 0,2969 meetere = ½ aln. Dejpeli jeerehte
Gross = 12 dussine = 144 st
Jungfru = ¼ kvartere = 8,2 cl
Kanna = 2,6 lijterh; 1600-låhkoen åvteli ½ dl stuerebe
Kast = 4 st. 20 kasth = 1 val
Kubikfot = 10 kannor = 26,17 lijterh
Kvarter = 0,325 lijtere
Lass = skaehtiedïedteles fovresjimmie tjïrrijste, moerijste, maelmijste jallh seamma laakan tjïrkes vierhtine
Lispund = 8 ½ kg
Lod = 13,16 g. 1600-låhkoen mietie goh åesiestimmieleavloe 13,28 g
Läst = 12-13 dåtnoeh; goernh = 12 skeppund. Vaaroej bïjre mah vïekesjidh = 12 skeppund; saelhtien bïjre = 12 dåtnoeh (onneläst), 16 jallh 18 dåtnoeh (stoerreläst). Mænngan (1500-låhkosne) = 24 dåtnoeh loeves fovresjimmien bïjre
Mark = Aalkoevisnie 205-210 g men dan mænngan 425 g; ruevtie- jïh kåahpereleavloe dïhte lea 340-375 g. Mark sïlpe jïh gullie lij åålegh 205-210 g. Mark skrovre = 96 alnar
Markpund = lispund mij 6,8 kg
Mïjle = 10689 m. Smålaanten mïjle = 7,5 km; västgötamïjle = 13 km (såemies aejkien 20 km). Dalarnisnie jïh Såevmesne 5-6 km
Ort = 4,25 g. Goh sisnjeldsmööleme seamma goh jungfru
Vuaksaåejjie, sisnjeldsmööleme = 90 kannor, dsj 236 lijterh, men jis rööpsesvijnem importeeredh årrodh 225 lijterh
Pund = lispund
Skeppund = daamtaj 170 kg. Åvteli ruevtie jïh kåahpere nuhtjin 5 ovmessie væktoesysteemh gaskoeh 136 jïh 194,5 kg. 1 skeppund = 20 lispund à 20 skålpund
Skålpund = 425 g = 32 lod
Skäppa (1700-1800-låhkoeh) = ¼ dåtnoe 36,6 lijterh (tjïrkes mööleme 41,2 liter). Åarjel-Sveerjesne 27 ½ lijterh jïh åvteli 1665 24,8 lijterh
Spann = ½ dåtnoe = 28 kannor = 73,5 lijterh
Stavrum = 216 fot³. Moere-mööleme
Stop = ½ kanna = 4 kvarter = 1,3 lijtere
Bielieh (tyjje) = 15 meeterh (bomulle/sidene), 30 meeterh (lærfte/ålloe)
Styver = 1 ööre sïlpe; mænngan 1776 = 1/6 skilling
Timmer = 40 st, dueljiej bïjre
Tjog = 20 st
Tum = 2,47 cm (verktum) = 2,97 cm (decimaltum)
Dåtnoe = jeerehte nåhtoen mietie, v.g. guelieh jïh voelegh = 125,6 lijterh; voeje = 16 pund, goernh = 142-165 lijterh
Dåtnoe gullie, ryöknemedïejvese = 100 000 daalh sïlpedaalh (1700-låhkoe mietie vierhtie vualani, juktie dïejvese sïeteleinflasjovnine dåeriedi)
Val = 20 kasth à 4 st (siltieh, strömmingh j.j.), 1 kaste = 4 st
Åm = 144 lijterh (vijne); maahta gujht årrodh 157 lijterh